Suche
Mein Konto
74-åring fra Schweinfurt: Ekskludert fra Tyskland-billetten uten smarttelefon!
Monika Schwarz-Lambert fra Schweinfurt sliter med mobilitetsbegrensninger forårsaket av det kommunale verktøyets Deutschlandticket-system.
74-åring fra Schweinfurt: Ekskludert fra Tyskland-billetten uten smarttelefon!
De siste dagene har situasjonen til en 74 år gammel dame fra Schweinfurt skapt oppsikt. Monika Schwarz-Lambert tilhører generasjonen som finner veien best mulig rundt i den digitale verden – hun bruker et nettbrett til å lese dagsavisen og surfe på Internett. Men å eie en smarttelefon virker unødvendig for henne. En omstendighet som nå har blitt et problem for dem. Siden september har hun ikke lenger kunnet bruke kollektivtransport på mobil fordi de kommunale selskapene ikke lenger kan fylle på D-Billett-brikkekortet hennes. Et skritt som hindrer henne i å bruke Tyskland-billetten og dermed fra å reise med buss og tog, melder Hovedinnlegg.
Monika er teknologikyndig, men det å ikke ha en smarttelefon viser at hun ikke kan dra nytte av alt i den digitale verden. Dette dilemmaet reiser spørsmålet om hvordan eldre kan støttes i sin mobilitetsintensive hverdag. Ifølge mange eksperter bør lokal kollektivtransport utformes for å være barrierefri for å ta imot den eldre generasjonen. I tillegg til lett tilgjengelighet er egnede transportmidler og lettfattelig informasjon viktig.
Hindrer i lokal kollektivtransport
Som det fremgår av videre betraktninger rundt temaet, må kollektivtransport være overbevisende for eldre ikke bare når det gjelder tilgjengelighet, men også når det gjelder tilgjengelighet. Aspekter som korte gangavstander, pålitelig rytme og pålitelig informasjon bør stå øverst på agendaen. Dette er den eneste måten de eldre generasjonene kan fortsette å delta aktivt i det sosiale livet, som uttalt av Ioki Plattform er oppdaget.
Teoretisk sett finnes det også billigere alternativer for seniorer som Monika, for eksempel en billett på 58 euro som er spesielt tilgjengelig for pensjonister. Det kan være en måte å fremme mobiliteten deres på, men dette tilbudet bør også være tilgjengelig uten digitale hindringer, som i Praktiske tips er forklart.
Mangefasettert lokal kollektivtransport vil også kunne bli mer attraktiv gjennom mindre endringer. Flere sitteplasser med armlener, bedre belysning om kvelden eller økt mobilitetsråd kan hjelpe eldre publikum til å føle seg trygge og støttet, og transport på forespørsel gir også potensial for å øke mobiliteten.
Det gjenstår å se hvordan de kommunale selskapene vil svare på bekymringene og behovene til Monika og andre berørte seniorer. Det er klart at en nytenkning i transportplanlegging er nødvendig for ikke å legge en generasjon bak seg. Holdning og forståelighet er avgjørende for at selv de som ikke er kjent med all ny teknologi kan bruke kollektivtransport. Monikas sak viser oss tydelig at det fortsatt er mye å gjøre for å oppnå reell sosial fremgang.