Nürnberg 2025: Survivor forteller om historiens mørke

Nürnberg 2025: Survivor forteller om historiens mørke

Den 9. november 2025 går Ernst Michel, en 22 år gammel overlevende fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, inn i presseboksen i hall 600 i justispalasset i Nürnberg. Omtrent ti meter unna ham sitter Hermann Göring, en av de mest fremtredende tiltalte ved Nürnbergrettssaken. Stemningen i salen er spent og øyeblikkets historiske tyngde er bokstavelig talt til å ta og føle på. Sånn ARD mediebibliotek rapportert, finner denne rettssaken sted som en del av de viktige Nürnbergrettssakene, som ble gjennomført mot naziregimets ledende skikkelser etter andre verdenskrig.

Nürnbergrettssakene, som fant sted mellom 20. november 1945 og 14. april 1949, har gått over i historien som den første seriøse juridiske undersøkelsen av krigsforbrytelser. De fant sted i Justispalasset i Nürnberg og inkluderte totalt 13 rettssaker. Hovedrettssaken, der blant andre Göring, Rudolf Hess og Joachim von Ribbentrop satt i dokken, var den første for Den internasjonale militærdomstolen. Høyt Wikipedia Her ble det forsøkt å straffeforfølge krigsforbrytere lovlig for første gang.

En merkelig atmosfære

En annen bemerkelsesverdig begivenhet er oppholdet til det polske vitnet Seweryna Smaglewska på Grand Hotel i Nürnberg. 29-åringen er synlig overrasket over det overdådige ballet som dommere og påtalemyndigheter feiret kvelden før. Det virker nesten som om alvoret i begivenhetene som diskuteres her blir overskygget av slike feiringer. ARD dokumenterer hvordan disse kontrastene øker det følelsesmessige presset for vitnene og de overlevende.

Rollebesetningen i Nürnberg-prøveproduksjonen er også i toppklasse. Jonathan Berlin spiller Ernst Michel, mens Katharina Stark spiller Seweryna Smaglewska. Hermann Göring er portrettert av Francis Fulton-Smith. Regien er i hendene på Carsten Gutschmidt og manuset kommer fra Dirk Eisfeld.

Bakgrunn og mening

Nürnbergrettssakene regnes som en milepæl i utviklingen av moderne folkerett. De kodifiserte forbrytelser mot fred og krigsforbrytelser for første gang. Kritikken mot rettssakene, som påstander om seirende rettferdighet og milde straffer, har ikke stilnet til i dag og blir ofte diskutert. Likevel førte Nürnberg-juristen til viktige internasjonalt anerkjente prinsipper, som at statsoverhoder også er ansvarlige for sine forbrytelser.

Hele gjennomgangen av disse prosessene gjør det klart hvor viktig tesen om «den rene Wehrmacht» er, som ble formidlet av forsvarere og tidligere militæroffiserer. Effektene av disse tidlige rettssakene merkes fortsatt i dag, og Nürnberg-prinsippene viser seg å være grunnlaget for fremtidige internasjonale straffedomstoler og deres innsats for å oppnå rettferdighet. De Wikipedia-artikkel belyser de dype snittene som disse rettssakene har satt i det juridiske landskapet.

Samlet sett kan det sies at Nürnbergrettssakene representerer et viktig skritt i den juridiske behandlingen av krigsforbrytelser og minner generasjoner etter oss om krigens urettferdighet og gru.