Petisjon i Passau: Klar posisjon mot antidemokratisk desinformasjon!
I Passau-distriktet ber en underskriftskampanje om et klart standpunkt mot desinformasjon og antidemokratiske krefter.

Petisjon i Passau: Klar posisjon mot antidemokratisk desinformasjon!
Dagens politiske landskap er preget av utfordringer med målrettede desinformasjonskampanjer. En spesielt avslørende sak kommer fra Passau, hvor det ble lansert en underskriftskampanje som er rettet direkte mot Forbundsdagsmedlemmene Hans Koller og Thomas Erndl fra CSU. Hvordan openPetition rapportert, oppfordrer oppropet til et klart standpunkt mot slike antidemokratiske krefter.
Begjæringen ble initiert av Jakob Baumann, forskningsassistent ved Universitetet i Passau. Bakgrunnen er desinformasjonskampanjen mot den respekterte advokaten prof. Dr. Frauke Brosius-Gersdorf. Denne falske informasjonen ble spredt av høyreekstreme «alternative medier» som NIUS, Auf1 og Compact. Brosius-Gersdorfs tilbaketrekning på grunn av grunnløse anklager blir sett på som en seier for antidemokratiske tendenser og er et varselsignal for alle forskere som ønsker å engasjere seg i samfunnsdebatter.
Advarselssignal for vitenskapen
Begjæringens krav går utover en ren tilbakevending til det grunnleggende om politisk kommunikasjon. Aktiv beskyttelse av vitenskapelig integritet kreves og samarbeid med alle demokratiske krefter, spesielt SPD, vektlegges. Her blir det tydelig at en sunn politisk kultur er basert på tillitsfull kommunikasjon, som i dag er truet av desinformasjon. Dette er ikke bare et problem i Passau, men påvirker hele Forbundsrepublikken.
Politisk manipulasjon og desinformasjon er ikke nye fenomener, men de har for tiden fått fart og rekkevidde. Høyt bpb Det er først og fremst tekniske muligheter som deepfakes som revolusjonerer måten vi håndterer informasjon på. Disse digitale manipulasjonene kan ikke bare undergrave tilliten til media, men også svekke sosial samhørighet.
Rollen til deepfakes
Deepfakes har blitt en alvorlig risiko, spesielt i politiske termer. Det er frykt for at de kan påvirke demokratiske valg og diskreditere politiske motstandere. I de siste valgkampene – for eksempel i USA eller Slovakia – har slike teknologier allerede vist bivirkninger av manipulasjon. Et eksempel på dette er lyddeepfakes i New Hampshire som var ment å motvirke velgere fra å stemme. Til tross for at ingen enkelt Durfake så langt har hatt avgjørende innflytelse på valg, er det kumulative effekter som setter tilliten til politisk diskurs i fare.
Denne snikende trusselen forsterkes ytterligere av utenlandske aktører som pro-kinesiske og pro-russiske nettverk. Resultatet er et klima av mistillit der belastende bevis raskt blir avfeid som falske – en fase kjent som «løgnerens utbytte».
Resultatet av denne utviklingen er tydelig: Utfordringene for demokratiske institusjoner vokser og behovet for å aktivt bekjempe slike fenomener er mer presserende enn noen gang. Et sterkt signal fra Passau kan bli en modell for andre regioner.