Retten opphever innreiseforbudet for kriminelle polakker takket være småbarn

Retten opphever innreiseforbudet for kriminelle polakker takket være småbarn

En aktuell sak fra Lohr viser hvor komplisert det juridiske rammeverket for innreise og opphold for EU-borgere i Tyskland er. Würzburg Administrative Court har avgjort at en 35 år gammel mann fra Gleiwitz, Polen, ikke kan nektes opphold i Tyskland til tross for sin kriminelle fortid. Saken til mannen, som var til stede i rettssaken sammen med sin kone og 13 måneder gamle sønn, reiser interessante spørsmål om bevegelsesfrihet, som er av sentral betydning for EU-borgere. Som Hovedpost rapporterte at immigrasjonsmyndigheten i Aschaffenburg har tilbakekalt polakkens oppholdstillatelse og retten til å reise inn i landet i to år.

Kritikere hevder at slike strenge tiltak bør ha forrang i saker som involverer personer med alvorlig kriminell bakgrunn. Men hindringene for en slik utestenging er høye. Til slutt spiller retten til fri bevegelse, som har gjeldt for alle EU-borgere siden innføringen av EU-direktiv 2004/38/EC, en viktig rolle. Høyt eur-lex.europa.eu EU-borgere som har gyldig identitetskort eller pass har rett til å reise og oppholde seg i andre medlemsland uten visum.

Barnet er i fokus for avgjørelsen

En helt spesiell detalj i denne saken er oppførselen til den lille sønnen, som gjentatte ganger ropte "Tetete" under rettssaken, som faren tolket som "Tata". Tilsynelatende hadde barnets nærvær og uskyld innflytelse på rettens dom. Retten slo fast at familietilknytning og spesielt barnets behov er avgjørende. Dette er i tråd med argumentet om at følgende familiemedlemmer også er kvalifisert under BAMF er allerede definert i EU-retten og nyter derfor rett til bevegelsesfrihet.

I henhold til EU-lovgivningen er det mulig for borgere fra EUs medlemsland, EØS eller Sveits å reise inn og bosette seg i Tyskland uten visum så lenge de oppfyller de nødvendige vilkårene. Dette inkluderer for eksempel bevis på tilstrekkelige økonomiske ressurser eller helseforsikring for lengre opphold. Dommeren påpekte at integrering i det tyske samfunnet også kan garanteres av mannens familie.

Utfordringer knyttet til bevegelsesfrihet

Forvaltningsrettens avgjørelse viser tydelig hvilke utfordringer som følger av bevegelsesfriheten innenfor EU. Det er en balansegang mellom rettighetene til EU-borgere som ønsker å bo i Tyskland i henhold til artikkel 1 i EUs lov om fri bevegelse og de juridiske alternativene for å nekte opphold av hensyn til offentlig sikkerhet og orden.

I en tid hvor temaet migrasjon og opphold diskuteres politisk, er det viktig at rettsgrunnlaget som direktiv 2004/38/EF, som regulerer rett til opphold og bevegelsesfrihet, også forstås i nasjonal sammenheng. Dette gjør det også klart i hvilke tilfeller oppholdsretten kan sperres uten å bryte med EUs prinsipper.