Suche
Mein Konto
ESA lager kunstig solformørkelse: fantastiske bilder av koronaen!
ESAs Proba-3 satellittpar skapte en kunstig solformørkelse for bedre å forstå romværet.
ESA lager kunstig solformørkelse: fantastiske bilder av koronaen!
16. juni 2025 skapte ESAs Proba-3 satellittpar en spektakulær kunstig solformørkelse i verdensrommet. Dette spennende oppdraget kan ikke bare gi et innblikk i mysteriene til solen vår, men også gi viktig innsikt i romværet, som kan påvirke teknologien vår betydelig. Som Frankenpost rapportert, er de første bildene av solkoronaen publisert. Denne ytre atmosfæren til solen kan vanligvis bare sees under en total solformørkelse.
I mars fløy de to satellittene til Proba-3-programmet i presis formasjon. Mens en av satellittene blokkerte sollys, ble det kastet en skygge på omtrent 8 cm bred på den andre satellitten, som var 150 meter unna. Dette hadde et teleskop med 5 cm blenderåpning plassert i midten av skyggen. Målet med dette toårige oppdraget er å lære mer om koronale masseutkast og solstormer, som kan påvirke både satellitter og kommunikasjon på jorden.
Utfordringen med romvær
De siste årene har temaet romvær blitt stadig viktigere. Fenomener som coronal mass ejections (CME) består av elektroner, protoner og kjerner av tunge grunnstoffer og kan ikke bare produsere naturlig lys som nordlys (Aurora borealis), men også sette mennesker og teknologi i fare. "Dette er de visuelt vakre sidene av romværet," sier fysiker Stefan Kraft ESA-rapport. Imidlertid kan en CME også forårsake massiv skade på infrastruktur og kommunikasjonssystemer.
Richard Christopher Carrington observerte den første store solbegivenheten allerede i 1859, som gikk over i historien som Carrington-begivenheten. Denne hendelsen forårsaket massiv forstyrrelse av kraftledninger og telegrafer. Skaden som lignende hendelser kan forårsake i dag er utenkelig. I 1989 var det strømbrudd i Quebec og i 2003 var det forstyrrelser i det tyske GPS-systemet.
ESAs planer
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) planlegger å optimalisere prognoser for romværhendelser for å minimere slike skader i fremtiden. Med et budsjett på over 30 millioner euro innen 2020, har Space Surveillance Program (SSA) som mål å gi en forhåndsvarslingsperiode på flere dager. For å forfølge dette målet videre, har ESA siden 2009 jobbet med et omfattende romværsystem som kobler sammen ekspertsentre i Europa.
Et annet viktig skritt vil være Vigil-oppdraget, som vil posisjonere en ny satellitt ved Lagrange-punktet L5. Derfra vil forskere kunne observere solaktiviteten på en måte som tillater spådommer opptil fire til fem dager i forveien. På denne måten kunne astronauter på ISS i god tid advares om soleksplosjoner og dermed bli bedre beskyttet.
Denne utviklingen viser tydelig hvor viktig romværforskning er. Proba-3s oppdrag kan være nøkkelen til en dypere forståelse av solen og dens innvirkning på oss, og forhåpentligvis bidra til bedre å beskytte teknologien som bestemmer hverdagen vår.