Kolonialrett i fokus: Foredrag om minnepolitikken i Würzburg

Kolonialrett i fokus: Foredrag om minnepolitikken i Würzburg

Et dyptgående tema krever ofte en velbegrunnet diskusjon. Den nåværende forelesningsserien ved Julius Maximilian-universitetet i Würzburg er derfor dedikert til kolonilov og dens vidtrekkende effekter på det tyske samfunnet i dag. 17. juli 2025 vil professor Pascale Cancik snakke om "Kolonialrett som en utfordring for debatter om minnekulturen". Dette arrangementet, arrangert av universitetets juridiske fakultet, setter nye aksenter i diskusjonen om historisk rettferdighet og minnekultur. Det er gratis inngang og påmelding er ikke nødvendig, så alle interesserte er velkommen til å delta.

Forelesningsserien «Würzburg Lectures on Legal Philosophy, Legal Theory and Legal Sociology» har som mål å bygge broer til teori og gjøre sentrale temaer på disse områdene tilgjengelige. Formatet tilbyr ikke bare et rom for akademisk utveksling, men oppfordrer også publikum til å håndtere komplekse temaer. Detaljert innsikt er også tilgjengelig i sammenheng med prosjektet om postkolonial rettsvitenskap, som ledes av Jochen von Bernstorff, Philipp Dann og Isabel Feichtner. Her lukkes et forskningshull i tysk kolonirett og rettsvitenskap, som hadde en avgjørende innflytelse på tysk kolonihistorie, som lenge forble undereksponert i Tysklands minnekultur. Mer informasjon finner du her.

Sammenkoblingen av lov og historie

Studien om kolonilovens historiske kontinuiteter viser hvordan loven utgjorde tysk kolonialisme og påvirket den helt opp til Forbundsrepublikken Tyskland. Brennende spørsmål reises også: Hvordan ble koloniloven mottatt, integrert og legitimert av juridisk vitenskap? Dette er spesielt aktuelt når man tenker på at de kollektive erindringskulturene, som i Tyskland lenge var dedikert til nasjonalsosialismens forbrytelser, lenge har skjøvet den koloniale erfaringen i bakgrunnen. Mens det tyske imperiets utenlandske eiendeler var forsiktige sammenlignet med andre europeiske makter, skjedde tapet av koloniene med Versailles-traktaten etter bare rundt 35 år. Finn ut mer om forskningsprosjektet her.

Synligheten av Tysklands koloniale og keiserlige historie har økt de siste årene. Historisk forskning og aktivistiske initiativ har bidratt til å bringe spørsmål som folkemordet på Herero- og Nama-folket og debatten om å gi nytt navn til koloniale gatenavn ut i offentligheten. Diskursen om tysk kolonihistorie er også viktig på bakgrunn av innvandringspolitikken de siste to tiårene. Siden 2000 har personer med innvandringshistorie hatt krav på statsborgerskap, og det betyr at mangfoldige historier har blitt integrert i den nasjonale minnekulturen.

Sett i gang aktuelle debatter

I sin bok "Whose memory counts? Colonial past and racism today" tar forfatteren Mark Terkessidis opp spørsmålene rundt den koloniale fortiden og dens tilknytning til dagens migrasjon. Han tar til orde for en seriøs debatt om historisk hukommelse i forhold til migrasjon og kolonialisme. Det blir tydelig at tidligere urettferdigheter former vår nåværende diskurs og at vi må være bevisst dette ansvaret. Diskusjonen om disse spørsmålene bør ikke begrenses til arrangementet 17. juli, men bør bli en del av en bredere samfunnsdiskusjon. Ytterligere informasjon finner du her.

Slik sett er offentlig engasjement i diskusjonen om kolonilov og erindringskultur avgjørende. Würzburg-arrangementet gir en verdifull mulighet til å få nye perspektiver og å delta aktivt i denne viktige diskursen.