Gamle herrer forblir uten eføy: Fremtiden til prestegården i Niederdorf er usikker

Gamle herrer forblir uten eføy: Fremtiden til prestegården i Niederdorf er usikker

I Niederdorf, en sjarmerende landsby i Nedre Allgäu, er det en historisk bygning som har vært nesten glemt i årevis i skyggen av å være ubrukt og gjengrodd: Den gamle prestegården. Ligger rett ved den katolske sognekirken St. Cyriakus, ble bygningen, bygget i 1894, sist brukt som bolig, men siden den siste beboeren, Gottlieb Hengeler, døde i 1980, har den sett ut som en relikvie fra en annen tid.

For noen dager siden skjedde en uventet hendelse; Den frodige eføyhekken på vestfasaden har løsnet helt og dannet to store ruller som nå ligger på bakken. Denne avløvingen av den gamle prestegården kan være et tegn på det kommende oppussingsarbeidet, som har vært under diskusjon lenge. Kjelleren har de siste årene vært preget av fukt, noe som gjør oppussing spesielt utfordrende.

En bygning med en fortid

Den gamle prestegården har en begivenhetsrik historie. Den øverste etasjen ble tidligere leid ut til familien Gansbihler på 1960-tallet, mens midlertidige sogneprester oppholdt seg i kjelleren i høyferier. Kirkeredskapene og klubbflaggene fant også sin plass der. I 2012 kjøpte det politiske fellesskapet i Wolfertschwenden den tomme bygningen med den tilstøtende sognehagen. Siden den gang har ulike ideer for bruken av det blitt utviklet, men den endelige avgjørelsen venter fortsatt.

Den tidligere ordføreren Karl Fleschhut hadde for eksempel uttrykt intensjon om å opprette et lokalhistorisk museum. Men denne ideen mislyktes på grunn av motstand fra lokalstyret. I 2021 henvendte kommunen seg til Augsburg University of Applied Sciences for forslag til senere bruk, som fikk positiv respons fra medlemmer av kommunestyret. Men det er ikke tatt noen konkrete grep så langt. Lokalhistorisk forening har også meldt interesse for fremtidig bruk av prestegården, men har vært lite aktiv i det politiske fellesskapet de siste årene.

Bærekraftige perspektiver for historiske bygninger

Debatten om Gamle prestegårds fremtid reiser spørsmålet om hvordan bærekraftige oppussingsmuligheter kan brukes for å bevare kulturarven. En bærekraftig renovering av historiske bygninger, som omtalt i diskusjonen om prestegården, er av stor betydning for moderne byutvikling. Gjennom oppfinnsomme tiltak kunne kulturelle aspekter bevares, ressurser bevares og energieffektivitet forbedres, noe som også gjenspeiles i skriftene til GoSolar er imponerende presentert. Den uatskillelige sammenhengen mellom monumentvern og økologiske standarder understrekes.

Den tyske stiftelsen for monumentbeskyttelse er klar over denne utfordringen. Monumentvern oppleves ofte negativt og ses på som et hinder for en bærekraftig byutvikling. Men det er nettopp her bevaring av historiske stoffer, som i tilfellet med Gamle prestegård, kunne bidra til å løse mange økologiske problemer. Bevaring av slike bygninger kan sees på som «bærekraft i handling» og viser viktigheten av å kombinere tradisjon med innovasjon, som i Stiftelsen Monumentvern er uthevet.

Den gamle prestegården i Niederdorf har potensial til å bli en viktig del av landsbysamfunnet hvis bare de nødvendige tiltakene tas for å renovere og bruke den. Det gjenstår å se om veien dit blir gjennom et lokalt museum eller annen bruk. En ting er imidlertid sikkert: Prestegårdens fremtid er langt fra bestemt og kan, dersom den håndteres riktig, bli en berikelse for fellesskapet.