Luftgeværangrep i Dillingen: Islamistprat i fokus!

Luftgeværangrep i Dillingen: Islamistprat i fokus!

I Dillingen an der Donau skaper en hendelse oppsikt som setter farene ved radikalisering og voldelige fantasier som deles på nettet i søkelyset. En 22 år gammel mann er mistenkt for å ha skutt mot forbipasserende biler med luftgevær. Denne hendelsen reiser spørsmål om rollen til sosiale medier og ekstremistiske chatter der voldelige fantasier mot visse grupper, spesielt jøder og kurdere, ble spredt. Høyt BR.de Tiltalte var aktiv i en islamistisk chattegruppe som bare hadde eksistert i noen få måneder og inkludert medlemmer født mellom 2001 og 2004.

Ifølge rapportene uttrykte den mistenkte et ønske om å bli aktiv i den virkelige verden. Dette viser hvor dyptgående digital radikalisering kan trenge inn i unge menneskers liv, spesielt gjennom kommunikasjonskanaler som sosiale medier. München statsadvokatembeter har allerede uttalt at de klassifiserer mannen som en sympatisør for terrororganisasjonen IS. Dette er alarmerende fordi ekstremister ofte bruker Internett for å fremme ideologiene sine og få nye følgere, ifølge en rapport fra Federal Agency for Civic Education er dokumentert.

Faren for radikalisering på nett

Et aspekt som blir stadig mer kritisert, er sosiale mediers rolle som katalysator for radikaliseringsprosesser. Hatmeldinger og ekstremistisk innhold spres ofte via plattformer som spesifikt retter seg mot yngre brukere. Ifølge studien av ISD Når det gjelder hatytringer og radikalisering, er digitale kommunikasjonskanaler avgjørende for spredningen av slike farlige ideologier. I følge denne studien bruker brukere ofte ekstremistisk innhold uten å stille spørsmål ved motivasjonen til de som sprer det.

Den mistenkte i Dillingen viser paralleller til disse fenomenene. I løpet av skoletiden ble han allerede lagt merke til fordi han unngikk kontakt med visse lærere på grunn av sin tro. På den tiden anså ikke lærere og fagfolk ham for å være radikal, men etter endt utdanning fra videregående endret oppførselen hans seg drastisk. I september skal han ha avfyrt luftgeværet sitt 22 ganger mot kjøretøy med den hensikt å treffe «vantro». Heldigvis ble det ingen materielle skader.

Spenningen mellom ytringsfrihet og radikalisering

Diskusjonen om radikalisering er ofte gjennomsyret av spørsmålet om i hvilken grad inngrep er nødvendige uten å sette ytringsfriheten i fare. Et aspekt som eksperter som Thomas Mücke fra Violence Prevention Network legger vekt på, er faren for forhastede konklusjoner. Religiøs tro er ikke automatisk en indikator på radikalisering. Utfordringen er likevel å finne den rette måten å håndtere påståtte mistanker på, fordi fagfolk ofte bare har begrenset innsikt i unges liv.

Utdanning og forståelse av dynamikken bak radikaliseringsprosesser er viktigere enn noen gang. Terrorekspert Hans-Jakob Schindler etterlyser sterkere samarbeid mellom sosiale medier og myndigheter for å oppdage tegn på radikalisering på et tidlig tidspunkt og motvirke dem.

I dagens situasjon legger rettsvesenet kortene på bordet: Det må nå avklares om tiltalte handlet ut fra ideologisk overbevisning. Uskyldspresumsjonen består inntil saken er endelig avklart. Tiltaltes foreldre har så langt ikke hatt interesse av å kommentere og advokat har ikke vært tilgjengelig. Samfunnet kan fortsatt se på saken som en trigger for å utdanne om utfordringene ved digital kommunikasjon og radikalisering og utvikle løsninger.