Bytt på toppen av Dachau leirsamfunn: Vila følger Grube

Bytt på toppen av Dachau leirsamfunn: Vila følger Grube

Et generasjonsskifte har funnet sted i leirsamfunnet i Dachau. Ernst Grube, som inntil nylig ledet organisasjonen som president, trakk seg fra sin stilling på generalforsamlingen. Den 92 år gamle Grube er ikke bare kjent for sin imponerende livshistorie, men også som en viktig stemme i minnekulturen mot å glemme. Ny i lederrollen er Christopher Vila, en 38 år gammel kulturforsker som ønsker å gjøre markeringen av historien til ofrene for nasjonalsosialismen mer mangfoldig og tilgjengelig i fremtiden for aktivt å forhindre glemsel. Dette er rapportert av Sørtysk avis.

Grubes etterfølger som visepresident er 34 år gamle Franzi Sessler, som er oldebarnet til motstandsfolk mot nasjonalsosialismen. Både Vila og Sessler understreket viktigheten av en generasjonsoverskridende og fremtidsrettet minnekultur. Grube forble i leirsamfunnet i en rådgivende kapasitet og understreket viktigheten av å forsvare oppnåelsene av frigjøring fra fascisme og krig.

Minner om en mørk fortid

Ernst Grube ble født i München og opplevde nazitidens redsler på egenhånd. Med en jødisk mor og en kommunistisk far var barndommen preget av ekskludering. Etter at synagogen i nærheten av hjemmet deres ble revet, ble han og søsknene hans plassert i det jødiske barnehjemmet Antonienheim. Fra 1941 og utover måtte de bære den jødiske stjernen og hadde sterkt begrensede rettigheter. Som «halvjøde» ble Grube skånet for deportasjon til han og familien ble deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir i 1945, hvor han til slutt ble frigjort av den røde hæren. Grube rapporterte om disse erfaringene og sin vei inn i politisk aktivitet i ulike intervjuer og publikasjoner. Ytterligere detaljer om Grubes livshistorie finner du på hans Wikipedia-side.

Karrieren hans var alt annet enn enkel: Etter hjemkomsten fra leiren ble Grube malermester og fagskolelærer, engasjert seg i fagforeningen og talte gjentatte ganger mot undertrykkende tiltak fra statens side. Disse konfliktene førte til fengsling og rettssaker som formet hans vei som en politisk aktiv personlighet.

Viktigheten av erindringskulturen

Erindringskulturens utfordringer diskuteres i økende grad og har også stor samfunnsmessig relevans. Økningen i grupperelatert misantropi er et av nåtidens presserende spørsmål, og undersøkelse av historien er fortsatt nødvendig. For eksempel, 27. januar 2025, vil den internasjonale minnedagen for ofrene for Holocaust bli feiret i Berlin. En regelmessig utveksling av lærdom fra fortiden er avgjørende for å unngå fremtidige feil som dette Federal Agency for Civic Education bestemmer. Minnesmerker skal være opplevelses- og kunnskapssteder – ikke bare museer, men levende presentasjoner av vår historie.

Valget av det nye presidentskapet i Dachau kan tolkes som et signal for en slik fremtidsrettet minnekultur. Både Vila og Sessler har satt seg som mål å gjøre de overlevendes stemmer hørt og videreutvikle minnet til de som ble forfulgt. En viktig bekymring som ikke bør mistes av syne i en verden i stadig raskere bevegelse, noe dagens utvikling i samfunnet tydelig viser.