Bayerns byer kjemper mot varmestress: hvor er beskyttelsen?

Bayerns byer kjemper mot varmestress: hvor er beskyttelsen?

Sommervarmen blir mer og mer en utfordring for byene våre. En aktuell studie fra German Environmental Aid (DUH) viser at varmestresset i frankiske byer bare er i gjennomsnittet. Aschaffenburg, Nürnberg og Fürth er frontløperne i Bayern når det gjelder høy varme. Effektene på befolkningen ble analysert i totalt elleve frankiske byer. Dessverre fant teamet at ingen kommuner ble rangert i kategorien beste varmepåvirkningsindeks.

I kategorien sterkt forurensede byer er Bamberg, Augsburg, Schweinfurt og Neu-Ulm. Situasjonen ser noe bedre ut for München; metropolen rangerer i mellomkategorien. Bayerns helse- og forebyggingsminister Judith Gerlach tok resultatene som en mulighet til å advare om risikoen for høye temperaturer. Grupper som er spesielt utsatt inkluderer eldre mennesker, personer med tidligere sykdommer, spedbarn og gravide. Symptomer som svimmelhet, sirkulasjonsproblemer og kramper kan oppstå ved langvarig varme.

Forebygging og forebygging

Hvordan kan lokalsamfunn beskytte seg selv? I følge en rapport fra Federal Environment Agency er behovet for handling helt klart: «Heat action plans» (HAP) er verdifulle tiltak for å bedre forberede befolkningen på varmerelaterte utfordringer. Disse planene er spesielt nyttige fordi frekvensen og intensiteten til hetebølger har økt betydelig siden 1970-tallet. Ekstreme somre som de i 2003, 2018, 2019 og 2022 kan bli mer vanlig i årene som kommer, ifølge prognoser fra Det europeiske miljøbyrået.

Etter den varme sommeren 2003 anbefalte WHO opprettelsen av slike planer for å hjelpe eldre mennesker og kvinner spesielt med å redusere risikoen for død. Aktuelle data viser at 58 % av lokale administrasjoner allerede er klar over anbefalinger for varmehandlingsplaner. Men så langt har kun fire kommuner gjennomført konkrete varmetiltak.

Ressurser og samarbeid

Som det skal redegjøres nærmere for når det gjelder varmehandlingsplaner, er det stat og kommuner som er ansvarlige for å gjennomføre disse tiltakene selv. Det føderale miljøbyrået Påpeker imidlertid at suksess i stor grad avhenger av ansvarsfordeling og anskaffelse av ressurser. En såkalt «varmehandlingsplan» inkluderer vanligvis nye bydesignkonsepter, tiltak for mer urbant grønt eller informasjonskampanjer.

I tillegg understreker rapportene viktigheten av å installere flere offentlige drikkevannsfontener og skape "kule steder" slik at innbyggerne kan finne et sted å trekke seg tilbake selv i varmt vær. Strukturert forebygging i sykehjem, barnehager og andre hjelpetjenester kan også gi et verdifullt bidrag. Fristaten stiller med informasjonsmateriell og samarbeidet mellom kommuner bør styrkes for å utvikle individuelt tilpassede planer.

Utfordringene er klart definert: For å møte klimaendringene og den økende varmen i byene, kreves det innovativ tenkning, aktiv handling og fremfor alt et helhetlig samarbeid mellom forbundsstatene og kommunene. Dette er den eneste måten vi kan komme oss trygt gjennom de kommende varme somrene.