Rasisme i Dachau: Paneldiskusjon fremhever eksplosive emner
Dachau diskuterer rasisme og høyreekstremisme i en paneldiskusjon. Eksperter etterlyser sterkere beskyttelse for flyktninger.

Rasisme i Dachau: Paneldiskusjon fremhever eksplosive emner
I Dachau er diskusjonen om rasisme og diskriminering i full gang. Stephan Dünnwald, som jobber i Bayerns flyktningråd og tar til orde for flyktningers rettigheter, er bekymret for den økende spredningen av høyreekstreme og rasistiske posisjoner. I forbindelse med den føderale valgkampen er det tydelig at arbeidsgivere i økende grad er mindre villige til å ansette flyktninger, samtidig som den offentlige kritikken av deportasjoner avtar. "Det er høyere oppfordringer om at færre flyktninger skal komme inn i landet," sier Dünnwald. Hamado Dipama, en antirasisme- og antidiskrimineringskonsulent hos Agaby, sier at det sosiale gapet øker ytterligere og debatten er overopphetet, noe som gjør tilgangen til rettferdig beskyttelse for migranter vanskeligere.
28. juni feirer Dachau Round Table Against Racism tiårsjubileum – en god anledning til å reflektere over hvor langt samfunnet faktisk har kommet. Dette bordet ble grunnlagt for å forsvare oss mot høyreekstreme angrep. På en panelsamtale i Ludwig Thoma-huset vil Dünnwald og Dipama diskutere aktuell antirasistisk politikk og utfordringene de fører med seg. Det blir også klart at valgkampen ble ført på ryggen til flyktninger og migranter. "Vi må gjøre mer for å motarbeide rasisme i hverdagen," krever Dünnwald.
Fakta
Den nåværende situasjonen er alarmerende. I følge en rapport fra Federal Anti-Discrimination Agency ble over 20 600 tilfeller av diskriminering rapportert mellom 2021 og 2023, med rasistisk og antisemittisk diskriminering som spesielt vanlig. Ferda Ataman, en av kommissærene, snakker om en diskrimineringskrise i Tyskland og krever innstendig effektive beskyttelsestiltak. "Vi har et uberegnelig antall mennesker i Tyskland som er berørt av diskriminering," sier Ataman.
Antall urapporterte saker vil sannsynligvis være enda høyere, ettersom 16 til 30 % av befolkningen sier de har opplevd diskriminering. I fjor kontaktet 11.400 personer det føderale diskrimineringsbyrået om diskriminering. – I følge mange eksperter er det behov for en reform av den generelle likebehandlingsloven, sier Reem Alabali-Radovan, som påpeker at beskyttelsen mot diskriminering fra særlig statlige myndigheters side må forbedres.
Kravene
En sentral bekymring i debatten er å tette hull i beskyttelsen mot rasisme og antisemittisme. Politiske representanter og antidiskrimineringsaktivister som Dr. Mehmet Daimagüler understreker at diskriminering også er utbredt i statlige institusjoner, spesielt mot sinti og rom. "Vi må jobbe sammen for å sikre at alle mennesker, uavhengig av opprinnelse eller identitet, blir respektert," krever han. Sikkerhetssituasjonen er fortsatt spesielt bekymrende for Jehovas vitner og LHBTIQ*-miljøet, som ifølge Sven Lehmann fortsatt står overfor høy risiko for diskriminering og vold.
Konsentrasjonsleirens minnesmerke i Dachau står også overfor påstander fra russisk side om at bånd i nasjonale farger ble fjernet der. Dette skaper ytterligere spenninger som ytterligere øker bevisstheten om rasisme i regionen.
Totalt sett er det klart at den sosiale konfrontasjonen med rasisme og diskriminering i Bayern trengs mer enn noen gang. De gjentatte oppfordringene om å opprette et antidiskrimineringskontor i hver by understreker hvor presserende saken er. Det er for tiden bare seks slike stillinger i Bayern, en situasjon som mange finner utilstrekkelig.
Det gjenstår å håpe at de kommende diskusjonene i Ludwig Thoma-huset og feiringen av jubileet for det runde bord mot rasisme vil gi ny drivkraft for å håndtere rasisme og diskriminering. Kampen mot diskriminering må forbli en konstant og seriøs innsats i Bayern og utover.