Baby boomer boom: Millioner pensjonerer seg tidlig - konsekvensene!
Demografisk endring i Coburg: Tidlig pensjonering av babyboomerne og utfordringene for pensjonssystemet frem til 2045.

Baby boomer boom: Millioner pensjonerer seg tidlig - konsekvensene!
I Tyskland står vi overfor en fundamental endring i pensjonssystemet, som allerede viser sine første virkninger. Høyt np-coburg.de Nesten halvparten av babyboomerne som nå har nådd pensjonsalder har gått av med førtidspensjonering. Totalt vil 1,8 millioner mennesker fra disse aldersgruppene ha våget å gå av med pensjon innen 2023. Det statistiske blikket viser at hele 44 prosent av disse babyboomerne og mer enn 55 prosent av nye pensjonister har valgt førtidspensjonering.
Fra 2025 og utover er det forventet at minst én million av dem når pensjonsalder før normert pensjonsalder. Selv om pensjonsalderen stiger til 67 år, endrer ikke dette den faktiske alderen mange går av med. De som har vært forsikret lenge kan nyte godt av førtidspensjon uten fradrag dersom de kan se tilbake på imponerende 45 år med forsikring.
Utfordringene for pensjonskassene
Men hva betyr det for pensjonsforsikring? Selv om pensjonsfondene kommer under massivt press på grunn av babyboomer-bølgen, er det lyspunkter. Aldersstrukturen i befolkningen er i endring og denne utfordringen anses av eksperter som løsbar. IW-studien viser at pensjonsfond blir konfrontert med å bruke milliarder, samtidig som antall innbetalere synker. Innen 2045 kan pensjonsutgiftene vokse til over 700 milliarder euro.
Den nåværende utviklingen viser at aldersforsørgertallet, det vil si forholdet mellom personer i pensjonsalder og 100 sysselsatte, øker ganske moderat. Fra 2020 til 2040 er det anslått en økning fra 34,9 pensjonister til 43,4 pensjonister per 100 sysselsatte. Dette er ikke enestående i forhold til tidligere økninger rentenupdate.drv-bund.de representerer.
Politiske tiltak og et blikk inn i fremtiden
For å møte disse utfordringene har kansler Friedrich Merz annonsert en "pensjonsreformkommisjon" som forventes å levere praktiske resultater i midten av den lovgivende perioden. Politiske tiltak som den planlagte «aktive pensjonen» til SPD og Unionen, som sørger for skattefri lønn for eldre arbeidstakere, viser at det er et ønske om å beholde babyboomerne i arbeidslivet lenger.
Et annet interessant aspekt: førtidspensjonering utnyttes ofte av menn og velutdannede spesialister, mens personer i lavere lønnsgrupper ofte er økonomisk tvunget til å fortsette sin virksomhet. Denne ulikheten er en annen sak som Pensjonskommisjonen bør diskutere, slik IW-forsker Ruth Maria Student etterlyser.
Det er fortsatt spennende å se hvordan denne utviklingen vil utvikle seg de neste årene og om de politiske tiltakene faktisk får effekt. En ting er sikkert: demografiske endringer vil sette Tysklands pensjonssystem på prøve på mange måter, og det er opp til politikerne å vise god hånd for å overvinne utfordringene.