ZUG KESB: Uberettiget klinikkinnkvartering av en demenspasient!

ZUG KESB: Uberettiget klinikkinnkvartering av en demenspasient!

Cham, Schweiz - I Canton of Zug, en sjokkerende sak forårsaket mye spenning. En 81 år gammel kvinne som lider av demens ble brakt til en klinikk mot sin vilje. Barnas og voksenbeskyttelsesmyndigheten (KESB) hadde beordret den omsorgsfulle innkvarteringen uten å observere den lovlige retten til å høre og sjekke tilstrekkelig uten alternative omsorgsalternativer. Mannen hennes, 85 år gammel, var klar og i stand til å ta vare på omsorgen, men han nådde også sine grenser. Dette er kjernen i en dom som gjorde overskrifter de siste dagene fordi KESB "åpenbare" feil er blitt sertifisert. Retten ga en klar kunngjøring til myndigheten: rettighetene til den berørte kvinnen var "betydelig og bevisst" krenket, melder NAU.

domstoler en viktig rolle, fordi de kan påvirke beslutningssikkerheten for pårørende og de som trenger omsorg. Her var det en stråle av håp: retten hørte ikke bare KESB, men også det berørte paret og fant ut at kvinnen uttrykte ønsket om å leve med mannen sin. Paret hadde aldri skilt seg i over 40 års ekteskap, noe som også gjorde beslutningen sensibilisert. Retten anbefalte også at Spitex Service Support Support for å sikre innenlandsk omsorg. Dette illustrerer hvor viktige individuelle løsninger er for personer med demens.

Juridisk situasjon rundt demens og omsorg

Det juridiske rammeverket for personer med demens er alt annet enn enkelt. Som nettstedet Nursing.de beskriver, betyr ikke demens automatisk at den aktuelle personen ikke er i stand til å virksomhet. Det er forskjellige juridiske instrumenter som krefter av krefter og omsorgsordrer som kan ta hensyn til ønsket fra de berørte. Hvis slike dokumenter ikke er tilgjengelige, kan det oppstå juridisk omsorg, som er beordret av omsorgsretten. Imidlertid må det bemerkes at selvbestemmelsen av de berørte bør fortsette å bli observert så lenge det ikke er noen akutt risiko.

Når det gjelder demens, gjenstår retten til selvbestemmelse. Lovgiveren bestemmer at selv om evnen til å kommunisere er begrenset, må ønsket fra de berørte være i forgrunnen. Blant annet er det også sikret at beslutninger om oppholdsstedet, det være seg et omsorgsanlegg eller hjemmepleie, avhenger av andre faktorer som helse.

• De viktigste punktene om den juridiske situasjonen til mennesker med demens:
• Demens betyr ikke automatisk virksomhets manglende evne til virksomheten.
• Forebyggende krefter er avgjørende for juridisk representasjon.
• Juridisk støtte er nødvendig hvis det ikke er noen forebyggende dokumenter.
• Selvbestemmelse er bevart inntil bestemmelsen av en akutt risiko.

Til syvende og sist viser denne saken ikke bare viktigheten av rettidig utarbeidelse av forsiktighetsdokumenter, men også hvor viktig det er å involvere pårørende i beslutningsprosesser. KESB ble tilsynelatende sterkt kritisert for sine beslutninger og er nå under observasjon. Det gjenstår å håpe at det blir trukket undervisning fra denne hendelsen for å unngå lignende feil i fremtiden.

Saken vil helt sikkert bli diskutert i samfunnet og media, fordi den reiser grunnleggende spørsmål om omsorg og beskytter rettighetene til mennesker med demens. I en tid hvor antall demens øker jevnlig, kreves tydeligere og rettferdige løsninger samt sensitiv pleie som oppfyller ønsket og behovene til de som er berørt.