Suche
Mein Konto
Pensjonssvindler i retten: Facebook-innlegg utløser straffesak!
I Aschaffenburg står en 73 år gammel kvinne tiltalt for oppfordring til hat på Facebook. Hatinnlegg og diskriminerende kommentarer spores.
Pensjonssvindler i retten: Facebook-innlegg utløser straffesak!
En pågående rettssak i Aschaffenburg skaper oppsikt som fokuserer på en 73 år gammel pensjonist. Kvinnen, kjent som Ingrid B., står tiltalt for angivelig hets i sosiale medier. Ifølge statsadvokatembetet blir hennes skitne Facebook-innlegg gransket nøye. For eksempel la hun ut et bilde av en buss på vei til Auschwitz med kommentaren: «Ny bussrute for flyktninger». Slike drastiske uttalelser skremte rettsvesenet og møtte bred offentlig respons. Det melder Primavera24, at denne saken belyser ytringsfrihetens grenser på en interessant måte.
Men hva er egentlig oppvigleri? Ifølge den juridiske definisjonen oppfordrer det til hat eller vold mot visse grupper, for eksempel minoriteter eller etniske grupper. Kontroversielle uttalelser kan ikke bare sjokkere, men kan også være straffbare. Det juridiske rammeverket blir uunnværlig, spesielt i sosiale medier, hvor anonymitet og den algoritmisk fremmede spredningen av hatytringer er spesielt uttalt. Straffelovens paragraf 130 forbyr derfor oppfordringer til hat eller vold og straffeforfølger også fornektelse eller bagatellisering av historiske hendelser, som Holocaust. Lawyer.de viser påpeker at ytringsfriheten har sine grenser, spesielt når det gjelder usanne faktautsagn.
Påstandene i detalj
Ingrid B.s sak reiser alvorlige påstander. Ikke bare bildet av en buss, men også et bilde av to soldater med et maskingevær, der hun la ut setningen "Den raskeste asylprosedyren", forårsaket forargelse. Hun beskrev også et bilde av en transformatorstasjon som en «klatrepark for migranter». Slike uttalelser kan sette henne i gråsonen av oppvigleri, som eksperter sier er klart definert. Dr. Peter forklarer at kriminelle handlinger også omfatter angrep på menneskeverdet gjennom fornærmelser og baktalelse, særlig mot dem som skiller seg ut på grunn av sin politiske eller ideologiske overbevisning eller sosiale forhold.
Statsadvokatembetet har som oppgave å klassifisere forklaringene rettslig og skal kontrollere om de faktisk utgjør det straffbare forholdet oppvigleri. Den endelige avgjørelsen tas av distriktsdommeren i Aschaffenburg, som må ta hensyn til det juridiske rammeverket og den sosiale konteksten. Det skal bemerkes at Internett ikke er et juridisk vakuum, og pseudonymer gir ingen beskyttelse mot kriminelle konsekvenser. Digitale spor, som IP-adressen, kan føre til identifikasjon. De kommende rettsdagene vil belyse hvor alvorlig rettsvesenet ser på ytringsfrihetens grenser og hvordan det vil håndtere slike saker.