Pensjonssvindlere i retten: Facebook -innlegg utløser straffesak!

Pensjonssvindlere i retten: Facebook -innlegg utløser straffesak!

Aschaffenburg, Deutschland - I Aschaffenburg forårsaker en nåværende prosess en oppsving som fokuserer på en 73 år gammel pensjonist. Kvinnen, kjent som Ingrid B., er i retten på grunn av påstått sedisjon på sosiale medier. Ifølge statsadvokaten blir deres uendelige Facebook -innlegg undersøkt nøye. For eksempel la hun ut et bilde av en buss med Auschwitz -målet og ga kommentaren: "Ny busslinje for flyktninger." Slike drastiske uttalelser varslet rettsvesenet og slo seg inn i en bred offentlig respons. primavera24 rapporterer at denne saken belyser grensene for ytringsfrihet.

Men hva er egentlig sedisjon? I henhold til den juridiske definisjonen vekker det hat eller vold mot visse grupper, for eksempel minoriteter eller etniske grupper. Kontroversielle uttalelser kan ikke bare sjokkere, men også være straffbare. Det juridiske rammeverket blir uunnværlig, spesielt på sosiale medier, der anonymitet og algoritmisk finansiert spredning av hatefulle ytringer er spesielt uttalt. Straffeloven § 130 forbyr derfor hat eller vold, og forfølger også fornektelse eller trivialisering av historiske hendelser som Holocaust. anwalt.de viser at ytringsfrihet har sine grenser, spesielt når det kommer til usikre faktum.

påstandene i detalj

Saken om Ingrid B. reiser viktige påstander. Ikke bare bildet av en buss, men også et bilde av to soldater med en maskingevær, der hun la ut setningen "den raskeste asylprosedyren", forårsaket forargelse. Hun beskrev også et bilde av en transformatorstasjon som "klatrepark for migranter." Med slike uttalelser kan det komme inn i den grå sone av sedisjon, som ifølge eksperter er klart definert. Dr. Peter forklarer tro eller sosiale forhold.

Statsadvokaten har oppgaven med å lovlig klassifisere uttalelsene og må sjekke om de faktisk oppfyller den straffbare lovbruddet av sedisjon. Den endelige beslutningsføringen fører gjennom sorenskriveren i Aschaffenburg, som må ta hensyn til det juridiske rammeverket og den sosiale konteksten. Det skal bemerkes: Internett er ikke et lovlig rom, og pseudonymer gir ikke beskyttelse mot kriminelle konsekvenser. Digitale spor, for eksempel IP -adressen, kan føre til identifisering. De kommende domstolene vil gi informasjon om hvor alvorlig rettsvesenet ser grensene for ytringsfrihet og hvordan den vil håndtere slike saker.