District of Aschaffenburg: Rodenhausen og reformer for fremtidens fotball!
16. januar 2026 skal bydelsrådet i Aschaffenburg diskutere fremtidige reformer i spilldriften, inkludert vedtak om tidsstraff og forlengelse.

District of Aschaffenburg: Rodenhausen og reformer for fremtidens fotball!
Det blåser et friskt pust i fotballdistriktet Aschaffenburg: 16. januar 2026 ble Xaver Rodenhausen valgt som ny distriktsformann. [bfv.de]. Klubbene står overfor utfordringen med å utvikle en bærekraftig løsning, enten de foretrekker en struktur med to eller tre sirkler. Kursen skal settes på det ekstraordinære kretsmøtet i 2028, med planlagt gjennomføring av omdisponeringen for sesongen 2030/31.
Men ikke bare strukturelle endringer står på dagsorden. Deltagerne i bydelsrådet ble også bedt om å si sin mening om kommende reformer i spilldriften. Et viktig tema var ekstraomganger i sluttspill- eller nedrykkskamper, hvor hele 96,7 prosent var for å beholde den, mens 3,3 prosent var for umiddelbare straffesparkkonkurranser. Et annet tema som ble diskutert var innføringen av tidsstraff. Et flertall på 59,3 prosent uttalte seg mot oppbevaringen, noe som understreker trenden mot reformer i spilldriften.
Stemmer fra klubbene
I likhet med Aschaffenburg ble det jobbet med mange viktige saker under det nylige distriktsstyrevalget i fotballdistriktet Zugspitze. Som merkur.de informerte meg, ble Heinz Eckl enstemmig valgt som distriktsspillleder og distriktsformann for ytterligere fire år. På dette møtet var 298 delegater samlet i Tiefstollenhalle i Peißenberg, som også skulle diskutere viktige reformer i spilldriften. Også her var delegatene klare på tidsstraffen: 70,5 prosent tok til orde for å opprettholde den – en klar indikasjon under de nye DFB-reglene. I tillegg avviste 74,4 prosent av delegatene automatisk utestengelse etter gult-rødt kort i voksenområdet.
Disse stemmene fra de ulike fotballkretsene er ikke bare viktige for den interne strukturen i klubbene, men også for den overordnede idrettspolitikken i Tyskland. Fordi tilstrekkelig kommunikasjon mellom idrettslag og deres foreninger er avgjørende. Tennis og mange andre idretter møter lignende utfordringer når det gjelder medlemsstruktur og tilpasning til moderne livsstil. Frivillige hjelpere, som de som er aktive i en rekke tyske idretts- og turnklubber, spiller en sentral rolle og er ofte drivkraften bak viktige reformer.
Et blikk på fremtiden
Det tyske idrettssystemet preges først og fremst av fem prinsipper: autonomi, subsidiaritet, føderalisme, samarbeid og sameksistens. Disse prinsippene er med på å sikre at idrettsklubber kan og kan organisere seg selvstendig. I følge bpb.de, er 28,8 millioner mennesker nå aktivt engasjert i idrett på frivillig basis – et imponerende engasjement, men som også møter utfordringer. Synkende medlemstall og økende krav til klubbtilbud gir de ansvarlige store oppgaver.
De kommende reformene innen spilloperasjoner, som ble diskutert både i Aschaffenburg og i fotballdistriktet Zugspitze, viser den klare viljen til videre utvikling innenfor dette fellesskapet. Fotballklubber er forberedt på å ta dristige beslutninger for å fortsette å fungere som levende og attraktive steder for sport og fellesskap. Veien den nye reformprosessen vil ta er fortsatt spennende, og tiden vil vise hvilke tiltak som vil forbedre klubbhverdagen på en bærekraftig måte.