Heatcheck: Ulm på midtbanen, Neu-Ulm får rødt kort!

Heatcheck: Ulm på midtbanen, Neu-Ulm får rødt kort!

Når sommeren tar tak i hele Bayern, står byene overfor utfordringen med å håndtere de stigende temperaturene. I en fersk studie analyserte German Environmental Aid (DUH) varmefølsomheten til 190 byer i Tyskland og publiserte nøkterne resultater. Som SWP rapportert, er situasjonen i Baden-Württemberg spesielt kritisk fordi mange byer lider av ekstrem varme, med Ulm som lander i midten og Neu-Ulm til og med blir straffet med rødt kort.

Ulm fikk gult kort for sin varmeindeks på 15,59, mens Neu-Ulm presterte betydelig dårligere med en verdi på 16,22. Dette er bekymringsfullt fordi varmeindeksen er basert på overflatetemperatur, overflateforsegling og grøntvolum. Det kanskje mest alarmerende funnet er imidlertid Mannheims topplassering med en varmeindeks på 18,61, som plasserer byen nederst på listen over hele landet. Over 88 prosent av de 315 000 innbyggerne bor i sterkt forurensede områder hvor overflatene når over 38 grader om sommeren.

Betong mot naturen

Årsakene til dette varmerammede bymiljøet er åpenbare. Et overskudd av betong og mangel på grøntareal bidrar betydelig til overoppheting. I byer som Mannheim er 56 prosent av området forseglet, med bare 2 prosent dekket av trær eller planter, som vist i analysen tysk miljøstøtte kan sees. Dette fører til alarmerende varmeutvikling, som forsterkes ytterligere av klimaendringer. Disse «varmeøyene» kan nå en temperaturforskjell på opptil 10°C sammenlignet med landlige områder.

Spesielt dødelig er tap av store trær og økningen i asfaltflater, som svekker fordampningen av vann. Eksperter ber derfor den føderale regjeringen om å sette bindende mål for å begrense overflatetetting innen 2035. Byer bør også bli kreative med flere grønne tak og friskluftskorridorer for å forbedre luftsirkulasjonen og redusere temperaturen.

Et blikk inn i fremtiden

Analysen belyser ikke bare problemene, men også potensialet for å dempe de urbane varmeeffektene. Som ingeniør høydepunkter, målrettede tiltak som grønnere fasader eller å lage sykkel- og fotgjengersoner kan bidra til å skape et kjøligere miljø. Byer som Detmold, Ratingen og Potsdam er positive eksempler fordi de, i motsetning til tette byer som Ludwigshafen eller Regensburg, har tilstrekkelig med grøntareal.

Utfordringen er klar: Byer må planlegge intelligent og på en miljøbevisst måte for å trosse rekordtemperaturene forårsaket av klimaendringer. Hvis det ikke blir iverksatt tiltak snart, kan varme perioder utgjøre en alvorlig helserisiko for mange innbyggere i byen, spesielt for den sårbare befolkningen som består av eldre, barn og de med underliggende helsetilstander.

Det gjenstår å håpe at både politikk og samfunn viser gode evner til å finne løsninger og kan samarbeide om å skape en kjøligere og derfor mer levelig by.