Skandale i den største melkegården: kyr lider av brutal dyrebeskyttelse!

Skandale i den største melkegården: kyr lider av brutal dyrebeskyttelse!

Hjertet i Bayerns melkeproduksjon slår i Bad Grönenbach, men ikke alt som glitrer er gull. En dyrevernorganisasjon har publisert skremmende bilder fra den største melkegården i Fristaten. Disse viser kyrne som lever i akutt lidelse og har utløst en storm av offentlig forargelse. Til tross for en tiltale mot operatørene har det så langt ikke vært noen rettslige prosesser. Det urovekkende bildet av dyremishandling kan gjøres enda verre, ettersom eksperter mener antallet urapporterte tilfeller i Bayern er mye høyere enn de nåværende tallene tilsier. I følge en undersøkelse fra bayerische-staatszeitung.de, er det bare en brøkdel av de mer enn 50 000 husdyrbøndene i Free Staten er faktisk sjekket.

Statistisk sett blir et selskap i Bayern kun kontrollert hvert 48. år, noe som gjør at overvåkingsaktiviteten fremstår som mer enn tvilsom. En forespørsel fra FDP i 2018 illustrerte tydelig dette problemet. I mellomtiden har Bayern og dets regjeringsrepresentanter reagert. Opprettelsen av den bayerske myndigheten for mattrygghet og veterinærkontroll (KBLV) er ment å garantere tettere overvåking av store selskaper og slakterier. Likevel er bemanningen av veterinærkontorene fortsatt et følsomt tema. Det er i dag 500 veterinærer tilgjengelig for rundt 50 000 gårder, noe som i mange regioner fører til en gjennomsnittlig inspeksjonsfrekvens på bare én gang hvert tiende år.

Realiteten til kontroller

Hvor ofte inspiseres landbruksdyrhold i Tyskland? Dette spørsmålet angår mange mennesker, spesielt med tanke på de alarmerende bevisene på brudd på dyrevernloven. I 2023, av 404 205 inspeksjonspliktige selskaper, ble bare 75 530 faktisk kontrollert, dvs. bare rundt 19 prosent, som [landwirtschaft.de](https://www.landwirtschaft.de/tier-und-plante/tier/nutztiere-general/wie-oft- Werden-tierhaltende-betriebe) rapportert. Overtredelser skjedde i nesten en fjerdedel av selskapene som ble inspisert. Dette kaster et bekymringsfullt lys over effektiviteten til eksisterende kontroller.

Dyrebeskyttelsesloven, som har eksistert i ulike former siden 1933, skal sikre at ingen påfører et dyr smerte eller lidelse uten rimelig grunn. Likevel viser en rekke ekspertuttalelser og kravene fra dyrevernorganisasjoner at virkeligheten ofte er annerledes. De krever en økning i frekvensen av inspeksjoner, ideelt sett minst en gang i året. Men reell fremgang på dette området krever at menneskelige ressurser faktisk økes. Veterinærkontorene klager likevel på kronisk mangel på personale, som ofte gjør at nødvendige kontroller ikke kan gjennomføres i den grad det er ønskelig.

Politiske reaksjoner og utsikter

I det politiske rom er det ulike syn på effektiviteten av overvåking og behovet for ytterligere reformer. Mens CSU-statsparlamentsmedlem Petra Loibl gjør det klart at 100 % overvåking ikke er gjennomførbart og at pedagogisk arbeid er nødvendig i stedet, ser det grønne partiets delstatsparlamentsmedlem Paul Knoblach at det haster som større. Han etterlyser mer spesialistkunnskap i myndighetene og kritiserer problemene med adgangen til lovbrudd i retten. Et tidligere lovforslag om reform av dyrevernloven, som blant annet la opp til omfattende videoovervåking i slakterier, mislyktes nylig. Dette temaet er fortsatt på den politiske dagsorden, men ingen nye impulser er foreløpig synlige.

Det er ingen tvil om at forbedring av dyrevelferden i Bayern bør være en topp prioritet. Hvordan situasjonen vil utvikle seg de neste årene gjenstår å se. En ting er imidlertid sikkert: Overvåking av dyrehold må optimaliseres så raskt som mulig for å redusere dyrelidelser og fremme bærekraftig landbruk. Tydelig og konsekvent kontroll er det viktigste for dyrenes velferd og forbrukernes tillit til bayersk landbruk.