Elektrisitetsmasteklatrere i retten: Protest mot atomkraft skaper begeistring!

Elektrisitetsmasteklatrere i retten: Protest mot atomkraft skaper begeistring!

I en spennende vending vil en 38 år gammel mann stå for Schweinfurt tingrett fra og med torsdag. Han er anklaget for overtredelse etter at han klatret opp på en kraftstolpe i restriksjonsområdet til atomkraftverket i Grafenrheinfeld i fjor, 16. august 2024, for å hindre at kjøletårnene ble sprengt. Saken reiser ikke bare juridiske spørsmål, men fremhever også den pågående kontroversen rundt atomkraft i Tyskland, som fortsetter å mobilisere generasjoner av mennesker den dag i dag.

Aktivisten, som er kjent i kjernekraftsvennlige kretser, godtok ikke en bot på 3000 euro fordi han står opp for sin tro. Men ikke bare det! Kraftverksoperatøren PreussenElektra krever også en erstatning på rundt 12.000 euro for forsinkelsen i rivingen, som ble forsinket med rundt 90 minutter på grunn av hans protest.

En uforglemmelig dag med riving

På dagen for rivingen, klokken 18.30, ventet tusenvis av tilskuere på skuespillet til de to kjøletårnene som til slutt skulle sprenges. Men hva skjedde? I stedet for det forventede smellet skapte aktivistens tilstedeværelse på masten forvirring og uro. Politistyrker måtte til slutt gripe inn og få mannen ned fra sin høye plass før rivingen faktisk kunne gjennomføres klokken 19.56. Det var høye eksplosjoner som lignet torden da det første kjøletårnet falt, etterfulgt av en andre eksplosjon som forsvant i støvet.

Selve rivingen var intensivt forberedt på forhånd og varte i nesten ett år. De fire av fem 380 kilovolt høyspentledningene, som ble slått av rundt klokken 17.20, er avgjørende for strømforsyningen i hele Europa. For mye støv på isolatorene kan gi alvorlige forstyrrelser i strømnettet, noe som økte presset på arrangørene.

En titt på historien til atomkraftprotester

Saken om Schweinfurt-aktivisten er ikke isolert. Tar man et skritt tilbake og ser på historien til atomenergi i Tyskland, blir den pågående motstanden mot atomkraft tydelig. Historiker Astrid Mignon Kirchhof forklarer at de tiår lange protestene knyttet til anti-atomkraftbevegelsen bidro avgjørende til å involvere befolkningen i søket etter et sluttdepot. Etter mer enn 50 års historie ble det siste atomkraftverket i Tyskland lagt ned 15. april 2023 – en milepæl som symboliserer utviklingen av protester i denne sektoren.

Diskusjonen om atomkraft lever fortsatt. Uansett om det dreier seg om farene ved atomenergi eller de tilhørende mulighetene, har debatten formet det tyske samfunnet. De nåværende energipolitiske utfordringene, spesielt med tanke på Ukraina-konflikten, fortsetter å kaste en skygge over dette spørsmålet. Motstanden mot kjernekraftproduksjon er dypt forankret og fortsetter gjennom nye generasjoner av aktivister som kjemper for en mer rettferdig og tryggere energifremtid.

Hendelsene i Grafenrheinfeld og den kommende rettssaken i Schweinfurt er klare indikatorer på at kampen om atomkraft er en historie som fortsetter. Tross alt er motstand mot atomkraft ikke bare et spørsmål om tro på alternative energier, men også på verdiene av demokrati og legitim protest, som historikeren Frank Uekötter bemerker.

De kommende dagene vil vise hvordan aktivistens sak vil utvikle seg og om dette potensielt vil åpne et nytt kapittel i historien til atomkraftprotester i Tyskland.

For mer informasjon om disse temaene kan du lese dekningen av Min Charivari, BR og Deutschlandfunk spor.